Ole Kirkeng lør. 21 mai

Foto: Julia Hrnčířová
Ole Kirkeng er tilbake i Norge etter fem år i USA, med et knippe uimotståelige folkpop-låter i baggen. Han ble årets Spellemann i countryklassen nylig.!!
Etter å ha turnert USA og Europa med Courtney Marie Andrews og Molly Tuttle, studert ved Berklee College of Music og spilt rundt i New York med gitaren sin, utviklet han seg til en låtskriver og historieforteller med mye på hjertet og en iørefallende meloditeft.
Det er en glede å kunne annonsere at han nå har signert kontrakt med Die With Your Boots On Records.
Ole Kirkeng studerte ved Berklee i Boston, hvor mentoren og rådgiveren hans var ingen ringere enn Susan Rogers, Prince’s personlige tekniker fra 1983 til 1988.
Deretter gikk turen til New York, hvor han jobbet som tekniker i et studio der navn som Chet Faker, Marc Ribot og Nels Cline frekventerte.
Da kveldene skulle utforskes i Brooklyn, hang han ut med likesinnede musikervenner, hvor alle hadde det samme målet for øyet. Ofte med gitaren på skulderen, alltid på jakt etter en scene hvor han kunne teste de nye låtene han hadde skrevet. Før verden stengte ned var planen hans hele tiden å fortsette å skrive låter, spille konserter og turnere i USA. Covid-19 gjorde at han valgte å returnere til hjemlandet.
Kirkeng turnerte altså med Courtney Marie Andrews og Molly Tuttle i både USA og Europa. Kontakter ble knyttet, spillesteder og festivaler ble besøkt, og han begynte å se konturene av en karrierevei.
Da han nylig kom tilbake til Norge, uten kjennskap til hvordan det norske musikkmiljøet hang sammen, ble han tatt imot med åpne armer av musiker-kollegaene fra den norske americana-scenen: Malin Pettersen, Darling West, Louien, The Northern Belle. Kirkeng gikk fra å kjenne ingen, til å kjenne alle på bare måneder.
(På «Double Shift», den første singelen fra den kommende EP-en Rocking Chair, leverer Kirkeng en energisk låt, med assosiasjoner til både Jeff Tweedy og Father John Misty, eller kanskje en ung Jackson Browne.)
Han opererer innenfor et klassisk, men allikevel tidløst lydbilde, og neste gang du hører en låt på konsert, bar eller på radioen, og du dulter borti kompisen din og spør: «Hvem er dette igjen?». Da kan det fort hende at svaret er Ole Kirkeng.
Ole Kirkeng – Div. omtale:
VG Phantom Tears – Ole Kirkeng: Terningkast 5 evt. 5/6 ”NORDICANA-TÅRER: Det har vært ganske stille rundt den klare og tydelige singer/songwriter-stjernen Ole Kirkeng siden han ga ut en EP for snart tre år siden. Siden i fjor høst har han sluppet små drypp fra en ny EP. Denne gangen med band, som blant annet inkluderer Darling West. Her han både popvennlig og nordicana-nostalgisk. «Phantom Tears» er en av to nye låter som fint kunne vært brukt i et utvidet «Rådebank»-univers. Det bør i måte være en gledelig oppdagelse for flere.”
Musikknyheter – Rocking Chair Phantom Tears er en stemningsfull americana-ballade som langsomt bygger seg opp. Nydelig lydbilde med munnspill, banjo og steelgitar. Magien fortsetter på den lavmælte balladen Rocking Chair, som byr på akustisk gitar og mer munnspill og steel.
Aller best er Alone With My Phone, som ble lansert på single i januar. Dette er en av de beste norske låtene jeg har hørt på lenge! En gåsehudframkallende pianoballade med strykere, lang steelgitarsolo og tekst som det er lett å kjenne seg igjen i. https://www.musikknyheter.no/anmeldelser/21251/Ole-Kirkeng.html
Klassekampen – Rocking Chair – Tom Skjeklesæther Med de fire sangene som utgjør «Rocking Chair», spenner Kirkeng opp det som framstår som et utmerket musikalsk lerret. Fra den catchy pop-åpneren «Double Shift», som gir varig ekko av Jeff Lynnes arbeid med Tom Petty og Traveling Wilburys, til lavmælte «Phantom Tears» og «Rocking Chair» der munnspill, banjo og pedal steel åpner opp musikalske landskap som det er lett å se for seg å ligge under widescreen filmbilder. Avsluttende «Alone with My Phone» runder av ved pianoet, et strykerarrangement løfter tildragelsen sammen med steelgitaren; Ole Kirkeng har ankommet. https://klassekampen.no/utgave/2021-02-22/amerikalinjen
DN – Audun Vinger «Double Shift» fremstår som en velbalansert blanding av klassisk amerikansk singer/songwriter-materiale og en litt mer luftig indierock-sensibilitet, en sound som har vært dominerende på Oslo-klubbene de siste par årene. Norske musikere fra blant annet Darling West skaper fylde i lydbildet hans, men Kirkengs låter er også laget for å tåle mer nakne solofremføringer med hans sikre vokal og plukkende akustiske gitarspill. Det er slik låtene har funnet sin form og styrke rundt om på små låtskriverklubber i New York. https://www.dn.no/d2/musikk/musikk/ole-kirkeng/nordicana/da-korona-kom-var-det-ikke-sa-leit-a-reise-hjem-likevel/2-1-910911
Musikknyheter – Mest tro på disse norske debutantene i 2021 Journalister, bloggere, festival- og konsertbookere har stemt frem årets mest lovende norske artister https://www.musikknyheter.no/nyheter/21186/Mest-tro-på-disse-norske-debutantene-i-2021.html
Erik Valebrokk – 6/6 – En stjerne er født En stjerne er født. Ja, det må jeg si!

Dafnie – fre. 20 mai kl. 20.00

Dafnie er et friskt og energisk pust hos den norske jazzscenen. Kvintetten former og farger Amalie Dahls sterke og melodiske komposisjoner. Har et gjennomgående fokus på improvisasjon, og en lyttende tilnærming til samspill. Musikken er både melodisk, harmonisk og formfast, men samtidig åpen, avantgarde og eksperimenterende, uten å miste sin røde tråd og særegenhet.
Musikken kan assosieres med andre band som Anna Högberg Attack og Fire! Orchestra.
Musikerne er basert i Trondheim og København, og er å kjenne igjen fra andre bands som I Like to Sleep, Kongle Trio, Skurkar, Bliss og Trondheim Jazz Orchestra.
I september 2021 deltok Dafnie på Young Crocus Jazz Contest, i Jelenia Góra (Polen) og ble der tildelt 1.plass.
Amalie Dahl – saxofoner
Oscar Andreas Haug – trompet
Jørgen Bjelkerud – trombone
Nicolas Leirtrø – kontrabass
Veslemøy Narvesen – trommer

Israel Nash 11 mai (2 konserter)

Her har vi gjort et kupp,, hadde aldri trodd at han skulle spille på en så liten scene igjen, men Moskus er en favoritt for mange artister. Israel Nash slår til med 2 konserter samme dag. En av våre store favoritter på plass i Trondheim igjen. Sist så vi han gjøre en magisk konsert, på et utsolgt John Dee i Oslo for 2 år siden.
Konsert 1 kl. 18.00 Konsert 2 kl. 21.30
Israel Nash Efter ett långt, påtvingat upphåll återvänder Israel Nash äntligen till Skandinavien för spelningar. Under corona-isoleringen har Israel dock inte suttit sysslolös på ranchen i Dripping Springs, Texas. Han skrev och spelade in senaste plattan «Topaz», som släpptes våren 2021 till kritikernas jubel. Bland annat skrev Hymn: «Förmodligen ett av årets starkaste album och därtill kanske årets bästa skiva att spela i bilen!» När det nu äntligen är möjligt att turnera igen, väljer Israel Nash att komma till Skandinavien för att spela som duo på små, intima klubbar. Och alla som någon gång sett Israel i det formatet vet att det är en mäktig upplevelse. Få artister har sådan pondus och scennärvaro som Israel Nash!
Sen han senast var här har en samstämd musikpress formligen öst lovord över honom och bandet. Hans senaste album «Topaz» släpptes våren 2021 och hyllades av en enig presskår. «Lifted» kom 2018. «A master of sonic textures» skrev Rolling Stone och Mojo utnämnde Israel till «a folk rock visionary».
Israel Nash Gripka föddes och växte upp i Missouri innan han flyttade till New York. In 2011 gav han ut sitt genombrottsalbum «Barn Doors and Concrete Floors». Plattan var en hyllning till inspiratörer som Neil Young och Rolling Stones och fick strålande kritik över allt. Ett drygt år senare flyttade han och familjen från New York till en ranch utanför Austin, djupt inne i ‘Texas hill county’. Fast storstaden inte är långt borta är det ett ödsligt landskap med mjuka kullar och en oändlig himmel. Det är vackert och storslaget men också hårt och ibland hotfullt. Torka, tumbleweed, taggiga kaktusar och skallerormar hör inte till ovanligheterna.
Och miljöbytet påverkade alldeles uppenbart musiken. På de två följande plattorna «Israel Nash’s Rain Plans» och «Silver Season» hittade han ett eget sound och ett delvis nytt sätt att skriva låtar. Varmt och ombonat, men en melankoli är ständigt närvarande. Ibland tar den råa gitarrocken över som en påminnelse om farorna och hoten från omvärlden.
Alla bitarna i Israels musikaliska vision föll på plats redan med «Rain Plans», förfinades på «Silver Season» och nådde perfektion på «Lifted» och» Topaz». Kan man luras att tro. Men Israel är som sagt inte en artist som slår sig till ro. Han överträffar sig själv hela tiden, på skiva och live. Så vad du än gör, missa inte Israel Nash!
«With «A Day in the Life»-type harmonies, Israel Nash’s new song «Rolling On» is the perfect headphones listen. The Texas singer-songwriter, who mixes folk, rock and psychedelia on his upcoming album Lifted, is proving a master of sonic textures, experimenting tirelessly at his home studio in Dripping Springs, Texas. On «Rolling On,» he finds his inner guru, extolling the virtues of keeping your head in the clouds while still persistently marching forward.»
Av Rolling Stone Ni har hört och läst bandet War On Drugs beskrivas som den klassiska rockens traditionsbärare och förnyare? Utan att riktigt få berättelsen att stämma? Då är ni inte ensamma. Men jag tror att det hela är ett missförstånd, det är detta allt handlar om: Texasmusikern Israel Nash och hans band. Musiken de spelade på KB stämmer till punkt och pricka in på beskrivningen.
Av Håkan Engström, Sydsvenskan «gets as close to heaven as music can take you… a perfect fusion of Americana, psychedelia and vocal harmonies – mostly recorded by Nash with himself – and poetic lyrics inspired by nature»
Av Louder Than War «Lifted lives up to its title, a sprawling upward glance that billows and soars with each ringing refrain, offering the impression that Nash is in full celebratory mode.»
Av Paste Magazine

lør. 07. mai HALM (SE)

Samtidigt som de influeras och jämförs med Crosby Stills & Nash, Bonnie Raitt, Tom Petty, Fleetwood Mac och Nikki Lane är countryrockbandet HALM ett perfekt exempel på att den svenska scenen för ”så-kallad-Americana” har blivit självständig.
Faktum är att det pågående internationella genombrottet för artister som First Aid Kit, The Tallest Man On Earth, Daniel Norgren och Sarah Klang har visat tydligare än någonsin att Americana-musiken som skapas här i Norden har väldigt lite att göra med USA, per se. Det här är skandinavisk musik, punkt.
Det finns något särskilt hos dessa artister som tveklöst låter väldigt unikt, som understryker vår skandinaviska dysterhet, kontemplativa sinnelag och den överlag melankoliska sinnesstämningen här i norr. Något som gör blues-influenserna ännu blåare, och som gräver djupt för att finna och exponera själva kärnan hos varje individuell artist.
HALM från Umeå är del av nästa generation som ivrigt står i kulisserna och stampar med starka namn som Slowgold, Amanda Bergman, Good Harvest, Bror Gunnar Jansson och Ludwig Hart redo att ta över. Bandet har redan existerat i mer än 10 år och turnerat flitigt i Skandinavien och resten av Europa. Med sin “Second skin”-platta, släppt 2019 och inspelad av Pelle Henriksson i Tonteknik-studion (känd för att ha producerat några av Sveriges största band) visade HALM att de är ett framtidsnamn.
Den hittiga och rytmiska nya singeln “Lose myself” är nästa steg. Med en basgång och stämsång som är helt omöjliga att värja sig mot bevisar denna låt att HALM är ett band på väg mot sin stora framgång.

fre. 06. mai Paal Flaata kl. 20.00 (utsolgt)

Gjennom en platekarriere som strekker seg mer enn 25 år tilbake i tid – de siste 20 av dem som soloartist – har Paal forundret omgivelsene med en stemme som ikke synes å være riktig av denne verden.
Paal er en av de mest-turnerende artister her til lands, og har spilt på de fleste norske scener gjennom 20 år. Denne gang har han med seg Jørn Raknes på gitar/steel.
Som soloartist har han gitt ut tilsammen 8 album, noe som blant annet har resultert i tre Spellemann nominasjoner. (Wait By The Fire, Come Tomorrow og Love and Rain)
På 90 tallet var Paal frontfigur og vokalist i Midnight Choir som ga ut 5 album, hvor de blant annet vant Spellemannsprisen for det kritikerroste albumet, Amsterdam Stranded.

Øyvind Holm 2 kvelder tors. 21. og fre. 22. april (plateslipp)

Det nærmer seg raskt to år siden Øyvind Holm og bandet gjestet Moskus sist. Den gang spilte de to utsolgte konserter for å feire utgivelsen av albumet «After the Bees».
Etter fem album med Sugarfoot, returnerte Holm med «After the Bees» tilbake til det mer småpsykedeliske poputtrykket han var kjent for i band som Dipsomaniacs og Deleted Waveform Gatherings. Popklikk.no omtalte albumet som en «Tidløs pop-perle». Adresseavisen skrev i sin omtale at Holm er «Trondheimsrockens best bevarte hemmelihghet» og trillet 5 på terningen.
Den 8. april slipper endelig Holm nytt soloalbum – «The Unreliable Narrator». Vi legger trykk på endelig, fordi to finfine smakebiter i form av singlene «The Stranger» og «Ghost Dance» gir bud om at vi har mer flott popmusikk i vente, men også fordi musikken har egentlig ligget klar en stund. En verden i midlertidig unntakstilstand og vinylpresser som snart trenger et år på å levere varene, har gjort sitt til at alle planlagte tidsskjemaer lagt for høsten 2021 måtte skrotes.
Så, ja, endelig! Nå er platene på plass, og utgivelsen skal feires med slippfest på Moskus fredag 22. april.
Som på platen, består bandet foruten Øyvind Holm selv av:
Pål Brekkås – bass, vokal
Thomas Henriksen – keyboards, vokal
Arve Gulbrandsen – trommer
Alexander Pettersen – gitar, vokal

Steve Wynn (US) tirs. 19. april kl. 20.00 (utsolgt)

Steve Wynn fra Dream Syndicate kommer til Moskus i vår, det er vi rimelig godt fornøyd med.
STEVE WYNN BIO (2020)
His email address and his Instagram handle are both “cultartist.” He’s never had a top 40 record or won a Grammy award.
And yet Steve Wynn has forged a four-decade career in which he’s recorded over 400 songs and played well over 3000 shows to fans around the world who can name and debate every song across the dozens of records he’s made in his various musical guises.
A cult artist indeed. And yet, to talk to Wynn, it’s almost as though it was the design from the start.
“Sure, I was a fan of the Beatles and the Stones but my passion always leaned towards the ones who lived below the radar. Most of my musical obsessions were bands like the Velvet Underground, the Stooges, Modern Lovers, Gun Club—bands like that who never sold records in their time but who also made great records that just grew in stature over time.”
The first band that comes to mind for most people aware of Wynn’s music is The Dream Syndicate. Wynn founded the band back in 1982 with Karl Precoda, Kendra Smith and Dennis Duck and their debut album “The Days of Wine and Roses” was a cornerstone of the indie rock scene that would develop in the band’s wake.
“I’ve made a lot of albums and, to be honest, I like all of them and they’ve mostly been received really well but that one is the one that will always come up first with anyone who talks about my music. And I’m fine with that. I’m a fan of that record as well.”
But Wynn didn’t stop in 1982. The Dream Syndicate continued with three more records in the 80’s and then broke up in 1988. 29 years later they came back with “How Did I Find Myself Here,” the start of a trilogy of new records made in Richmond, Virginia that put the band back in the spotlight, picking up where the band left off and taking the old sound to brand new places.
In between those two eras of The Dream Syndicate, Steve made 11 solo albums and toured incessantly with his various solo bands including the much-loved Miracle 3 with his wife Linda Pitmon on drums, Dave Decastro on bass and alsoJason Victor who would end up as the guitarist of the Dream Syndicate Mach II. Wynn took a break from the Miracle 3 in 2008 to travel to Slovenia and make “Crossing Dragon Bridge” which Allmusic has called his “Masterpiece.” The bulk of Steve’s other solo material was reissued in the 11CD box “Decade” which compiled every track he recorded between 1995 and 2005” along with 67 previously unreleased tracks.
Those two eras of record-making should be enough, but Wynn has always thrived on collaboration and new cities and scenery for inspiration and has taken detours into various side projects, all of which had their own followers, successes, and touring lives.
Most currently he is still an active member of The Baseball Project—a band that has made 4 albums entire about—you guessed it—baseball. His bandmates in this very specialized project are REM’s Peter Buck and Mike Mills along with Scott McCaughey of the Minus 5 and Young Fresh Fellows and, once again, his wife Linda. The band’s first two shows were in 2008 at Steve and Linda’s wedding and then a month later The Late Show with David Letterman. The band plays frequently, often at major league games, becoming what Steve jokingly calls “my only band that plays stadiums.”
There were also a pair of records each with Gutterball and Danny & Dusty. The former was an 80’s supergroup of sorts with Bryan Harvey and Johnny Hott of House of Freaks along with Stephen McCarthy of the Long Ryders, Bob Rupe of the Silos and Armistead Wellford of Love Tractor. And the latter was his “weekend bender” project with Green on Red’s Dan “Danny” Stuart.
“Every project I’ve ever done is still active,” says Wynn. “Some are just busier than others.”
He’s a bandleader, guitarist, and singer but Steve considers himself first and foremost a songwriter. “I wouldn’t have had any kind of a career unless I had been able to write songs.” His songs have been covered at various times live and on record by REM, Yo La Tengo, Concrete Blonde, Luna and even teen pop idol Allyssa Machalka who sang his “Amphetamine” in the movie “Bandslam.”
«One of rock’s true heroes of the underground.» – Philadelphia Weekly «The ex-Dream Syndicate frontman’s a veritable Ph.D. of timeless rock songcraft» – Chicago Tribune «A force to be reckoned with and cherished.» – London Sunday Times «No contemporaries make classic rock records like Wynn» – AllMusicGuide.com «A first-class songwriter in the simple-yet-profound tradition of Lou Reed, Neil Young and post-Beatles John Lennon, an ear for balancing his pop sensibility with artful dissonance.» – PopMatters.com
STEVE WYNN 2020/2021 SOLO TOUR PRESS RELEASE
When Steve Wynn and Real Gone Records prepared the release of the career-defining 11-CD “Decade” box set early in 2020, the plans were as one would expect: hit the road!
With 166 tracks (57 of them previously unreleased) covering the prolific ten-year period after Steve moved to New York City in the mid-nineties, this collection offered endless possibilities for song choices and themes night to night along with stories behind the writing, recording and the time in which it all went down.
Well, we all know the rest of the story and Steve’s is just one of billions, of plans made and plans postponed. After two shows early in 2020 with The Dream Syndicate, there would be no more in-person gigs for the next 18 months, the longest period off the road for Steve since he first started doing shows.
But in the fall of 2021, that unplanned hiatus came to an end with a successful 14-city tour of Italy with more shows on the way early in 2022. The theme will be the “Decade” box set—which Steve will be selling and signing after the shows—but there will also be plenty of songs from other periods as well.
“I’m sure this will be a tour unlike any I’ve done before,” said Steve. “We’ve all been missing so much and we’re all just starting to poke our heads above ground and learning to do things again that we may have taken for granted before. Just seeing old and new friends face-to-face will be a heavy, cathartic and ultimately fun and celebratory experience, I’m sure. As much as I’ve enjoyed doing virtual shows in the last year, it will be so nice to play to actual people instead of an iPad for the first time in a long time. Needless to say, I am ready.”

Trond Svendsen & Tuxedo – tors. 07. april kl. 20.00

Trond Svendsen & Tuxedo er klare med sitt tredje album.
«Don’t trust the moon» er spilt inn i legendariske Athletic Sound i Halden under pandemien, og den gis ut på Grappas Blue Mood Records.
Albumet slippes 25. mars.
Fra klassisk heartlandrock til mørk countryvals; den nye plata viser den beste utgaven av dette bandet til nå.
Fra mars til oktober skal Trond Svendsen & Tuxedo ut av pandemibobla, og ut i landet for å spille de nye låtene for et levende publikum.
Til nå er det sluppet tre singler fra den kommende plata: «Stolen cars», «Sleepless» og «Big red sky».
Fra før har Trond Svendsen & Tuxedo gitt ut «Palomino Motel» (2017) og «Smalltown stories» (2019).
TROND SVENDSEN & TUXEDO ER:
Trond Svendsen – vokal og gitarer
Vidar Tyriberget – bass
Morten Wærhaug – gitarer
Lars Viken – tangenter
Tommy Kristiansen – trommer
https://www.youtube.com/watch?v=WW78N1PeyII

01. og 02. april Cordovas (begge utsolgt)

De er tilbake, Cordovas har tatt Moskus med storm de gangene de har vært på besøk. Denne helga drar vi på med 2 konserter med de!
Man tar en del Laurel Canyon – LA 1969, en del The Band – Woodstock i 1970 og noen deler Grateful Dead – San Francisco i 1971. Dette er rockehistoriens mest magiske oppskrift som tusenvis av band har prøvd å lage sin egen suppe av. Få har klart å få til noe som er som er så smakfult som originalene. Inntil nå. Cordovas viser med sin tilsynelatende ubegrensede musikalitet og med 100 % feeling, at de er sendt for å forvalte og utvikle Americanamusikkens kanskje edleste og fineste arv.
Med sanger som går rett på, og harmonier man ikke hørt siden 70-tallet ga “prosjektet” Cordovas ut en plate I 2012 som få fikk høre. De trykte opp 100 eks av albumet, og disse ble utsolgt på deres første turné. Tilbake stod nyforelskede fans, som med sorg forstod at favorittbandet deres egentlig ikke finnes, og at det sansynligvis aldri vil bli et band man kan oppleve og følge.
2017: Men så kommer et rykte om det er et Cordovas ute på de amerikanske veiene, som er helt hysterisk bra, og som vi bare må høre på. Det viser seg at den 3 års lange pausen bare har vært den tiden det musikalske geniet og bandets leder Joe Firstman har behøvd for å kunne bygge videre og slutteføre visjonen om å skape verdens beste band.
Lenker: Officiell websida: http://cordovasband.com/ Facebook: https://www.facebook.com/cordovasband

19. mars Ash & Thornes

I mars 2020 varmet Ash & Thorns opp scenen for Darling West like før landet stengte ned, på Moskus 4 og 5 mars. Vi er veldig fornøyd med å ha de her igjen!
Ash & Thorns, som for alvor ble mer kjent i Norge etter at de gikk videre i The Voice med sin egen låt Signs, slipper ny musikk. Nå er de aktuelle med sin siste plate Mosaic of Facts!
Etter TV-deltakelsen satt lovordene løst, og mange sammenlignet Ash & Thorns med artister som Simon and Garfunkel og The Everly Brothers. Nå ønsker de å vise frem sin egen musikk med ei plate som favner bredt sjangermessig – alt fra drivende ballader med sløye gitarsoloer til jazzete låter med intrikate harmonier. Folk-duoen fra Oslo har funnet et tidløst musikkuttrykk som henter inspirasjon fra artister som Gillian Welch og The Milk Carton Kids og som utfyller den stadig mer populære norwegicana-bølgen med sin tradisjonelle tilnærming til americanamusikken og nakne orkestrering.
Med Mosaic of Facts tar Ash & Thorns et steg ut i et mer åpent musikalsk landskap. Sangene og tekstene har blitt mer nyanserte, og vi hører skråblikket på samfunnet som man kan finne hos artister som Jason Isbell. Dette er ikke protestsanger, sier de selv på baksiden av LP’en. Likevel er det en god dose samfunnskritikk å spore i de nye låtene på skiva. Rasmus Dugstad sin karakteristiske og poetiske måte å skildre mørke faser av livet er bærende for flere av tekstene.
Ash & Thorns består av Rasmus Dugstad fra Ås og Rolf Mørck fra Eide på Nordmøre. Gutta begynte å spille sammen i 2018 og slipper nå sitt tredje album på fire år. Debutplata Live at The Bokshoop (2019) var et ekte og upolert album som ifølge Tidens Krav «tok oss med til Badlands-filmen av Terrence Malick. Eller kanskje til et Huckleberry Finn-Landskap, flåteseilende ned Mississippi…» og i januar 2021 kom deres første studio-plate River of Wrongs ut. Midt i en pandemi, uten mulighet for å spille konserter.
Heldigvis fikk bandet spilt flere konserter mot slutten av fjoråret og de er nå veldig klare for å spille sin nye musikk for publikum.
facebook.com/ashandthorns instagram.com/ashandthorns ashandthorns.com
Facebook